Småbiter

De siste par årene har digitale speilreflekskamera blitt utrolig billige, og flere og flere av mine venner har nå slike kamera. Nå har jo jeg tatt bilder med speilreflekskamera i drøyt to år, og har brukt mye tid på å sette meg inn i hvordan man får best mulig bilder med dem. I tillegg var det selvfølgelig flere ting vi ikke fikk forklart nok i fotoklassen i år. Derfor har jeg nå lagt til en ny kategori, “Fotoskole”, hvor jeg vil prøve å forklare fototeknikk på en måte de aller fleste kan forstå. Noen ganger vil en viss teknisk forklaring være nødvendig, men mest mulig vil jeg bare forklare det mest nødvendige, enklest mulig. Og er det noe du ikke forstår vil jeg for all del høre det(gjerne i kommentarene) så jeg kan forklare, og eventuelt skrive om artikkelen.

I denne artikkelen vil jeg konsentrere meg om de helt grunnleggende, men helt nødvendige, forklaringene. Blender, lukker, ISO og brennvidde.

Eksponering

Hvor lyst eller mørkt et bilde blir kalles eksponeringen. De tre variablene som styrer eksponeringen er blender, lukker og ISO. På tegningen under ser du at lyset først passerer blenderen og så lukkeren før den til slutt kommer til sensoren.

Hvis vi skal forklare blender og lukker kan det være greit å se på lyset som vann som passerer en sluse. Blendertallet er størrelsen på slusa og lukkertida er hvor lenge slusa står åpen. Da er det ganske logisk at dersom du gjør at slusa halvparten så stor må den stå åpen dobbelt så lenge for å slippe inn samme mengde.

Lukker(shutter)

Hvor lenge lukkeren står åpen, lukkertida, angis vanligvis i brøkdeler av sekunder. For eksempel 1/100s, et hundredels sekund, eller 1/2s, et halvt sekund. Står lukkeren åpen lenge blir bevegelser dratt ut. Står lukkeren åpen veldig kort kan bevegelser fryses helt. Under ser du to eksempler på forskjellige lukkertider.

Hvor lang lukkertiden er påvirker også hvor lett det er å holde kameraet stødig. Skal du ha lang lukkertid må du ofte bruke stativ, eller sette fra deg kamera, for å få bildet skarpt.

Blender(aperture)

Tallene for blenderåpningen virker dessverre ikke så logiske, men heldigvis er de ikke helt nødvendige å forstå heller. Til å begynne med holder det å vite at blendertallene vanligvis skrives med en f foran og at lave tall gir en stor åpning mens høye tall gir en liten åpning. Blenderen påvirker dybdeskarpheten. Stor åpning/lave tall gir lav dybdeskarphet og du får tåkete bakgrunner. Mindre åpning og høyere tall gir mer dybdeskarphet.

ISO

Når vi skal forklare ISO kan vi beskrive sensoren som ei maskin bak slusa. Når maskina står på laveste hastighet gir den et perfekt produkt, men krever også mye vann. Skrur du opp hastigheten kan du lage produktet fra mindre vann, men maskina må slurve og produktet blir ikke like fint. ISO-hastigheten angis vanligvis fra 100 til 1600 hvor ISO 100 da krever 16 ganger så mye lys som 1600, men som du kan se under gir lavere ISO som 100 et finere resultat.

Brennvidde(focal length)

Endrer man på brennvidden gjør man det folk flest kaller å “zoome”. Brennvidden angis i millimeter, og for eksempel er 14mm så langt ut man kommer på standardobjektivet mitt og 54mm er så langt jeg kan zoome inn. Innenfor samme kamerasystem er 50mm det samme uansett hvilket objektiv du setter på. 50mm på standardobjektivet gir omtrent samme bilde som 50mm på teleobjektivet. I tillegg til at brennvidden bestemmer hvilket utsnitt du får påvirker den også dybdeskarpheten. Jo lavere brennvidde, jo mer dybdeskarphet. Skal du ta portrettbilde med uskarp bakgrunn kan det altså lønne seg å gå litt unna og zoome inn.

Å lese om blender og lukker er vel og bra, men vil du lære anbefaler jeg at du nå gjør følgende:

1. Gå ut og finn et motiv med bevegelse(bilvei, barn på trampoline, fotgjengere) og prøv å ta bilder med forskjellige lukkertider. Se på lukkertiden og se på resultatene.
2. Finn et motiv med stor avstand mellom hovedmotiv og bakgrunn(blomster, portrettbilder) og prøv å ta bilde både med stor og liten blenderåpning.

Hvis du er interessert i å vite sånne ting som at blendertallet er brennvidden delt på diameteren på blenderåpningen kan jeg anbefale Wikipedia(aperture, shutter, focal length, f-number, ISO, …). Lurer du på noe annet er det bare å spørre.

Velvel. Så måtte det vel skje. Bloggens første meme. Den skyldige er Anne-Britt og memeens regler er som følger:

1. Plukk opp den første boka du finner
2. Slå opp på side 123
3. Finn setning nummer fem
4. Legg ut de tre neste setningene
5. Plag fem andre, og angi den som plagde deg.

Ok, la gå, den nærmeste boka er Gatelangs - London, en reiseguidebok som ligger under skjermen for å vippe den bakover. Problemet er bare at den ikke har 123 sider, eller sidetall for den saks skyld. Så vi prøver igjen:

Nest nærmeste bok er passet mitt. Spennende saker, men litt tynn. Nærmeste da blir vel bokhylla som består av ordbøker, tegneblokker og diverse rot. Den nærmeste er vel spanskordboka, og selv om det nok hadde vært uhyre spennende, har den ikke har sidetall den heller…

Heldigvis står jo faktisk en av favorittbøkene mine gjemt mellom alt det andre: Happiness™ av Will Ferguson. Boka er en utrolig god satire som handler om en selvhjelpsbok som faktisk fungerer, og dermed ødelegger verden slik vi kjenner den. Uheldigvis er de tre setningene fra boka patetisk dårlige:

Okay. Listen to me, X. Everything’s changed.

På dette punktet begynte jeg å lese i boka og ga opp dette blogginnlegget. Men jeg prøver igjen. Nå som The Lucifer Effect er den nærmeste boka må det jo være interessant.

[…] But this is a different question. You can´t say it to yourself?”
Sarge counters, “I consider myself a human being, sir.”

The Lucifer Effect av Philip Zimbardo handler om hvordan gode mennesker kan bli onde. Hvordan situasjoner kan få alminnelige, fornuftige folk til å gjøre ting de aldri ville trodd de kunne. Boka kan så absolutt anbefales, spesielt til de som ønsker å forstå hvordan det kan skje så grufulle ting som har skjedd på steder som Abu Ghraib, Guantanamo og Tuol Sleng.

Når det gjelder fem andre å plage vet jeg ikke helt hvem jeg skal ta med tanke på at de fleste “bloggerne” jeg kjenner allerede har blitt plaget. Så gjør et forsøk på å vekke døde blogger og er nysgjerrig på hva slags bøker Martin, Inga, Espen, Vigdis og Mona har liggende. Dere trenger forsåvidt ikke å plage enda fler da. Hvis dere ikke er i det plagsomme hjørnet.

I dag skal jeg berette en meget koselig historie om ei Globallinje(deriblant meg) og ei Medielinje som skulle ut på tur fra Kambodsja til Thailand. Nærmere bestemt skulle vi fra Siem Reap et stykke inne i Kambodsja til øya Koh Chang, som ligger rett utenfor den sørøstlige kysten av Thailand.

På programmet for dagen sto det busskjøring, busskjøring og mer busskjøring. Fra sola stod opp i Kambodsja til den gikk ned igjen på den andre sida av grensa. (Nå er det jo engang slik at sola ikke på noe som helst tidspunkt befinner seg i noen av de to landene vi befant oss i {snarere langt ute i verdensrommet}, men i dette tilfellet har jeg tatt en viss kunstnerisk frihet). Altså, på mange måter, en gørr kjedelig dag, med unntak av at vi skulle få nye stempel i passene våre, noe Global-elever lever og ånder for.

Heldigvis for oss hadde det seg slik at skjebnen og den kambodsjanske regjeringen hadde gått sammen for å gi oss underholdning på turen. Den kambodsjanske regjeringen bidro med å gi blanke i kambodsjanske veier, ettersom mange av makthaverne har andeler i flyselskaper, og skjebnen bidro med litt regn. Dermed har man en vei dekket av gjørme, og når man da tilsetter øst-asiatisk trafikk-kultur får man et kaos uten like.

Noen skulle kanskje tro at denne oppskriften også resulterte i en stor andel lettere irriterte trafikanter og reisende, men det kunne virke som om de innfødte var totalt immune ovenfor irritasjon grunnet forsinkelser. Smilende og leende ble biler dyttet og dradd av folk til fots og alle traktorer og traktorlignende kjøretøy som var å oppdrive ble satt i aksjon. Reiseinnstilte som vi var lot både Global- og Medieelever seg påvirke, og den ene etter den andre hoppet ut av bussen og ned i gjørma for å observere, dokumentere og kommunisere.

Med traktorhjelp og eksperimentell busskjøring kom vi oss sakte, og ikke alt for usikkert, ut av gjørmekaoset, og når vi først kom over grensa til Thailand gikk det på asfaltveier straka vegen til Koh Chang, som vi ankom bare fem timer etter et program som ikke lenger virket like nøye som når vi startet. Når man reiser er det jo ofte slik at opplevelsene man ikke har planlagt kan være vel så viktige som de man har. Og når ting ikke går helt etter planen er det ikke alltid man bør smøre seg med tålmodighet. Noen ganger bør man bare nyte det.

Stor forskning, eller all forskning for den saks skyld, stammer fra et ønske om å finne ut noe. Å vite. Som min far forskeren sa da han var på skolen for å snakke om jobben sin: For å være forsker er det en ting som er viktigere enn noe annet. Man må være nysgjerrig!

På flyet fra Bangkok til Hong Kong gjorde jeg litt forskning selv. Denne forskningen stammet ikke fra nysgjerrighet eller et ønske om å vite, men snarere kjedsomhet og mangel på bedre ting å gjøre. Boka var lest ut, jeg hadde allerede lagt utallige kabaler på iPoden og mine sidekamerater prøvde å sove. I min kjedsomhet begynte jeg derfor å utforske iPoden på jakt etter annen underholdning enn musikk og kabal.

Min søken stanset ved stoppeklokkefunksjonen jeg aldri hadde brukt og resulterte i en ti minutter lang logg av personer som passerte setet mitt. Etter de ti minuttene kunne iPoden fortelle meg at det hadde passert 22 personer, og at dette var i snitt en person hvert 27ende sekund. At det korteste tidsrommet mellom to passeringer var på 2,2 sekunder, og det lengste på 1 minutt og 35 sekunder.

Nyttig, pålitelig informasjon? Kanskje ikke. Vellykket tidsfordriv? Absolutt!

Da har jeg omsider fått fotobloggen på plass. Tok litt tid, men nå er den nå der. Fant ut jeg både ville ha den som en egen sak, og som en del av denne bloggen, og etter litt koding og fikling med wordpress er den nettopp det.

Hvis du ikke har oppdaget den enda så er det bare å se til høyre på forsida, så ligger den der. Bildene fungerer som vanlige innlegg og det er bare å kommentere. I tillegg kan du trykke på bildene for å få dem i stor versjon.

Bilder skal jeg ha nok av(har til og med slengt inn et her sånn bare for å fylle litt), så planen er å få oppdatert minst en gang i uka. Til og med når jeg er bortreist. Mange publiserer jo ett om dagen, men starter litt rolig, så får vi se…

Til slutt har jeg litt nerdeinfo, for de som er interessert i sånt:

• Hvordan jeg fikk ekskludert en fotobloggen fra hovedbloggen (uten å ødelegge noe)
• Bildene forstørres ved hjelp av Slimbox (med modifisert design)
• RSS for hovedbloggen, fotobloggen og begge deler