Symaskiner og kamera satt i perspektiv

I løpet av juleferien(permen om du vil) har jeg snakket med en god del folk om at jeg er fotograf under førstegangstjenesten. Flere ganger har jeg fått spørsmål om jeg må stille med eget fotoutstyr på jobben, noe jeg synes er litt snodig. Det samme tenker jeg når noen spør om jeg får splitter nye kamera til odel og eie når Forsvarets Mediesenter skal kjøpe inn nytt utstyr jeg skal bruke.

Ved ettertanke har jeg skjønt at det kanskje kan være fornuftig å stille disse spørsmålene i litt perspektiv. Det som virker opplagt for meg er tydeligvis ikke like opplagt for alle andre. At en person som er ansatt i et firma som fotograf(som jeg i praksis er) skal være nødt til å stille med eget fotoutstyr, blir for meg å se på som om en sydame(eller mann) som jobbet på en klesfabrikk skulle være nødt til å stille med sin egen symaskin. Da virker det også lite logisk at det at fabrikken byttet ut symaskinene sine gjorde at sydamen(eller mannen) kunne ta med seg en splitter ny symaskin hjem til odel og eie. Frilansfotografi blir selvfølgelig en helt annen sak. Skal man som én fotograf produsere og selge bilder, blir det jo som om en sydame(eller mann) skulle sitte i sitt eget hjem og produsere klær for salg. Noe hun da selvfølgelig ville gjøre på sin egen symaskin.

Håper det var til hjelp for noen. Hvis ikke har det i alle fall gitt meg et litt festlig bilde i hodet av en sydame(ikke mann) som tar med seg symaskinen sin(en sånn litt gammeldags en, gjerne med noen søte små klistremerker på) fram og tilbake til jobb på den store, slemme fabrikken som ikke stiller med symaskin til sydamene sine(eller symennene for den saks skyld).

2 Responses to “Symaskiner og kamera satt i perspektiv”

  1. Jarle Says:

    Syns du fekk sydd bildet bra sammen

  2. Solveig Says:

    Symaskinen har vert med pÃ¥ mange rare plasser den, men er vel noe i det at man jobber litt som frilanser ja…. he he (en symaskin er forresten ganske tung Ã¥ bære med seg rundt om kring)

Leave a Reply